Bryr du meg?




Jeg driter som sagt ikke i hva andre tenker, syns og tror om meg, det grenser vel strengt tatt til paranoia innimellom!!! Det er faktisk mulig tolke alt som sies, ikke sies, alt som gjres, ikke gjres og antall "Likes" og hvem de er fra og ikke minst IKKE er fra, i sin egen disfavr... bare prv! Det er kjempelett!!! Men innimellom kryper jeg til korset og innrmmer at jeg ikke er super-woman, slik jeg tror samfunnet og ikke minst jeg selv tror jeg M vre... nr jeg er p mitt svakeste og ber om hjelp, vil da verden avvise meg slik jeg frykter, eller plukker den meg opp og lfter meg opp p beina, trker stvet av knrne mine og sier: S kjekt jeg kunne hjelpe! ?

I dag testet jeg dette... helt ufrivillig! Trengte hjelp, og spurte... og fikk ja! WHAT?!? Er det S enkelt??? Det er visst det... s da prver jeg igjen:

Hvem kan hjelpe meg med:

- henge opp takrenna?

- montere stigetrinn p taket mitt?

- finne lommeboka til datteren min?

- gjre rent akvariet mitt?

- fikse neglene mine?

- stanse meg i utnytte denne nyoppdagede, hjelpende verdenen?




Merry Christmas, ya filthy animal!





S en julegenser med denne teksten p, har flirt godt av denne... liker nr ting blir litt utradisjonelle! Og at vi ikke er redde for putte litt nytt inn i gamle tradisjoner og tankemnstre (for ikke snakke om strikkemnstre som i dette tilfellet...)

Jeg er syk i dag, og i gr... og sannsynligvis i morgen, og p sndag... og mens jeg ligger her og synes fryyyyyyktelig synd p meg selv, s funderer jeg p om det er bedre eller verre vre syk med internett-tilgang!?! Ta f.eks. i gr: Vi skulle p show med Dagfinn Lyngb, hadde gledet meg leeeeeeeeenge!!! Men nr man hoster smertefullt hver gang man ler, s inns jeg at det ikke var det smarteste... Jeg ler jo bare jeg TENKER p Dagfinn...(hper ikke han blir fornrmet av det, vil jo tro han har lagt opp til det selv, selv om de fleste menn nok vil at man fr andre flelser enn latter nr man tenker p dem...) Smittefaren er jo ogs en faktor, ikke det: De fleste i salen driter jeg forsvidt i om blir syke til jul, men s var det disse barna deres da... Grrrrrr, empati er noe dritt!!! Anyway, vi bestemte oss for selge billettene, de kostet tross alt 890,-! Og det er lettere selge 2 enn 1... FB ble tatt i bruk for det det var verdt, og til og med snille venninner delte mitt desperate forsk p ikke g i tap i disse stramme juletider... Takk og pris for internett!!! N var det strengt tatt ikke internett som reddet meg til slutt, men min svogers kolleger... men lell... jeg fant trst i internett!!!

Hentet ogs litt virtuell trst og klemmer nr jeg postet at jeg var syk, man m da f vre mer enn gjennomsnittet egoistisk nr man er syk selv om man ikke er mann?!? Og ja, det hjalp... og jeg slapp smitte noen med pc-virus... Internett har ogs bytt p underholdning mens jeg er syk, fr tid til se maaaaaaaasse interessante og noen langt ifra s interessante programmer og serier... og s varmer pc'en meg p fanget i samme slengen...

Men: Det er jo ikke BARE positivt med internett mens man er syk... For verden ellers kan man lett fremst som frisk ettersom man poster det ene og det andre (som f.eks. blogginnlegg... !?!) selv om tasting ikke pvirker hverken feber, sr hals eller hoste... (I tillegg skner nettkontakten omverdenen for dette udysjede og sjuskete synet/lukta) Og hvos ble det av lange, late dager i senga med bare en bok og et nytt ukeblad? Jeg savner den mten vre syk p, samtidig som jeg ikke greier gi slipp p DENNE mten vre syk p... Hva gjr man s? Tror jeg leser litt i lyset fra pc-skjermen i senga, mens jeg venter p noen trstende ord og hilsener fra mine nett-venner... ja, det gjr jeg! God (bedrings) helg!!!

Er lykken kort?

"Livet er langt, lykken er kort, salig er den der tr give den bort..." synger Kim Larsen... Bloggen min er oppkalt etter denne sangen, men n stusser jeg litt over mitt eget valg, for ER virkelig lykken kort? Er det ingen som har opplevd langvarig lykke? Jo, helt sikkert, og mine 8,5 r som mor m jeg si har vrt lykkelige, men lykken har jo ikke vrt konstant... Med samlivsbrudd, skyhy rente som alenemor, sykdom, delagte hvitevarer, hest som gnaget lakken av panseret og punktering s har det jo vitterlig vrt opphold i lykken! Man kan da ikke g rundt og vre lykkelig 24 timer i dgnet? I sfall br man vurdere kompetansen til legen som skriver ut medisinene... (eller tipse meg om ham, for det hres ikke vondt ut sveve p en rosa sky sammen med rosa elefanter...)

Jeg kan ikke si at jeg har opplevd vre ulykkelig mer enn noen f ganger i livet... Er det fravret av ulykkelighet som definerer lykke? Eller m det mer til? I mitt hode er lykke noe man har nr yeblikket kjennes problemfritt og fylt med glede, dermed er jeg lykkelig nr jeg ligger i badekaret med masse skum, glodvarmt vann, en god bok og noko attt i glasset... Jeg er lykkelig nr jenta mi legger armene rundt halsen min og synger sin egen(og forvrig hysterisk morsomme) variant av "Ro, ro, ro din bt" p tysk(?!?) i ret mitt, jeg er lykkelig nr jeg sitter i armkroken til mannen min og har p kosebuksa og kosesokkene og ser "Love Actually" og nr vi sitter p kjkkenet en lrdagskveld og jeg slr ham i kortspill! Lykken er f vasket hret hos frisren, lykken er nr eksperimentet med purrelken i vannglasset lyktes, lykken er nr alle i huset har greid sette skoene p plass, lykken er nr deter Brie og druer i kjleskapet, lykken er nr det er mrkt og kalt ute og jeg fyrer i peisen og har alle stearinlysene tent, lykken er nr man finner en nettside med alle favorittseriene samlet p ett sted, lykken er nr telefonen ringer og det ikke er en telefonselger, lykken er nr man trodde man var tom for ketchup og til alt hell finner to pakker McDonalds-ketchup i kjleskapdra... Lykken min bestr av sm lykkelige stunder som til sammen utgjr flertallet av stunder, man m bare vite hvor man skal lete og hva man skal gjre for oppleve lykken!

Kan man vre lykkelig i sorgen? En ting vet jeg iallefall: Man skal ikke ha drlig samvittighet om man opplever lykke og glede i sorgen, det har jeg lrt av familien til Ylva... Man skal ikke flge alle andres fasit for hva lykke er, vr din egen lykkes smed! (Innimellom kom det jammen noen kloke ordtak fra gamledager...) S n vil jeg sette punktum, og vre lykkelig en liten stund: Jeg skal kose meg med papirene og duppedittene mine og scrappe julegaver mens jeg innvilger meg noen chattepauser! Oh, lykke!





I det kreative hjrnet




I dag er jeg kreativ! Skikkelig kreativ! Fant nemlig ut at jeg bare har EN sekk med ved igjen, og med tanke p at jeg er en frostmakk som fyrer hver selv vegglusa ut hver eneste dag, m jeg tenke kreativt... har nemlig en favn og to med ved fra treet vi felte i hagen i sommer, men den kan vi ikke ta i bruk fr neste r, s n er jeg p jakt etter ting som kan brennes, og det er det kreativiteten kommer inn! Har n fyrt med den gamle tv-skjenken, og har revet meg ls p de gamle sengebunnene som stod nede, og har funnet ut at gamle pyntefigurer laget av tre brenner godt! Gjenbruk er virkelig en ting som varmer! :-)




Hva n?



N er Magnus Carlsen verdensmester, og sjakksendingene er slutt... timer med intens spenning, heftige replays, slow motion innslag og spoling tilbake p opptaket for f med meg trekk som gikk for fort... hva skal livet best av n? Hper jammen NRK eller TV2 har vett til kjpe rettighetene til sendingene av VM i hydehopp for rullestolbrukere og EM i speed skating for politikere p tynn is, for ellers klikker det for meg! Jeg trenger action!!! Puh, mtte bare f ut litt frustrasjon...




Pass p fingrene!

Vi lever i en informasjonstid, og er opptatt av fortelle hele verden hva vi har til middag, hvem vi har beskt og katten gulpet opp... Facebook, Twitter, MySpace, blogger o.l. har pnet drene inn til privatlivet vrt som min foreldregenerasjon var s opptatt av bevare innenfor husets fire vegger(ja, man hadde ikke snne fancy hus med runde buer og trekant-stuer dengang...)

N er jeg en av dem som mener at man skal vre pen og ikke vre s redd for hva andre tenker(men det er en haaaaaaard jobb ikke BRY seg om hva andre tenker og sier om en... gurimalla, paranoid? Ikke s rent lite heller...) Men kanskje vi br ha en dugnad og lage noen kloke regler for hva man ikke br poste p nettet! Unge jenter poserer i utfordrende positurer med masse sminke, lite klr og skremmende unaturlig trutmunn, bikini-bilder florerer, verkebyller poppes p video, og samlivsbrudd kan bli riktig stygge og slemme med lange poster om hva man synes og tenker om sine barns far/mor... Men noe av det som irriterer meg mest er alle disse "advarslene" som postes og repostes uten et dugg av kritisk blikk, om kattunger p flaske, folk som spiser baby-suppe og jeg vet ikke hva! Nr jeg leser slike horrible ting vekkes et behov for underske sannheten i det og om hvor utbredt det eventuelt er. I 9 av 10 tilfeller finner jeg ut at det er enten en hoax, en student som har kjedet seg, eller en kunstner som ikke har beina helt plantet p samme planet som oss, TAKK OG PRIS! Det er ikke alt som str p internett som er sant!!!!!

Hvem som helst kan poste hva som helst, s ikke la hele verden se hvor godtroende vi er ved videreposte alt som sjokkerer oss, i tillegg til alle postene om med bilder av hvor pent vi tror at alle andre tror vi har det hjemme... Google before you post... og tenk etter om det du poster virkelig er til interesse for andre, eller om det bare er du selv som har behov for virke bedre enn du er... (Og ja: Jeg har ogs behov for virke flinkere, slankere, ryddigere, mer kreativ og en bedre mor og kone enn jeg virkelig er! Men jeg har heldigvis et trehus, s steinene jeg kaster ikke skal gjre s altfor stor skade... )




Blir det mer spennende enn dette???



VG-nett har som en av sine saker i dag en nyhet som gjr at jeg nesten ikke kan sitte stille!!!! Jeg blir nesten engasjert!!!Endelig en sak som har innhold og substans, en sak som vil engasjere og snakkes om rundt samtlige lunsjbord i dag, en sak som sannsynligvis vil pvirke regjeringskabalen og muligens ende sult i den 3.verden, en sak som vil revolusjonere konomien i USA og endre vrt felles syn p kristendommen! Det er jammen ikke hver dag en nyhet fr mindre oppmerksomhet enn den fortjener, s jeg satser virkelig p at nyhetene i kveld har en dybdereportasje om saken, s vi fr alle detaljer p bordet! For endelig flytter Magnus Carlsen(22) hjemmefra! Er det ikke flott!?!

Vern om matpakka!



Leste p NRK i dag at matpakka er klar for sppeldynga... Sosialantropolog Runar Dving mener at den tradisjonelle matpakka skaper klasseskille!!! N har jeg 16 r bak meg i skolen bak kateteret, og m si at det neppe er matpakka som skaper klasseskille... Det strste problemet med matpakka er nr den er fravrende... alt for mange barn og ungdommer fr g p skolen uten mat i magen og uten matpakke... Det er klart at det ikke alltid er like spennende med halvtrre skiver med svett ost p, men er man sulten, s er det bedre enn ingenting! Jeg vet ogs at ikke alle spiser den maten de fr med seg, men at foreldre skal bruke det som unnskyldning for la vre sende med matpakke er uholdbart! Det finnes alltid noe de liker, om det s er middagsrester fra i gr eller yoghurt eller frukt eller innimellom en nuddelpakke! P skolen til snuppi har de forbud mot nuddelpakkene fordi det grapser s mye, og den ser jeg... men dersom det i en periode er det eneste du fr poden til spise, s tenker jeg at det m vre greit! Jeg er ikke for usunne matpakker, men husker selv hvor stas det var innimellom f med seg en vaffel som var til overs kvelden i forveien, eller et kakestykke dagen etter familieselskap... S lenge det ikke er standarden, s hvorfor ikke!?!




Lar du deg engasjere?



Jeg lo meg skakk da jeg s videoen av min tidligere klassekamerat Jone Urdal p TV2-Sporten!!! (Klikk p teksten her, s fr du opp klippet). Engasjementet er til ta og fle p, man kan ikke annet enn le! Men s kom jeg til tenke p noe trist: Nr ble JEG sist S engasjert av noe??? Er det alderen som gjr meg likegyldig? Ja, jeg tar fremdeles til trene hver gang trommene slr opp p 17.mai, s solbrillene m p uansett vr, men det er flelser som settes i sving, ikke engasjement... Nr datteren min fikk 3.plass i sitt aller frste karatestevne, s ble jeg superstolt, klappet s vannblemmene poppet frem, men det var nok en gang en flelse: Stolthet...ikke engasjement...

Sist jeg var like engasjert som Jone, m ha vrt da Norge spilte hndballfinale mot Frankrike og det ble ekstraomganger og full pakke, da er jeg jammen glad mobilkameraer ikke var oppfunnet!!! Men hvor ble dette engasjementet av? Flyttet jeg fra det i huset jeg bodde i den gangen?

Jeg eeeeeelsker dyr, har alltid hatt huset fullt av dem, n har vi bare fisker, en katt og en kanin... Er opptatt av at dyr skal ha det godt, og har snakket med Kari Mills om ulike saker mer enn en gang... men likevel synes jeg det kjekkeste med sirkus er dyre-opptredenene! Og jeg tr ikke nevne hva jeg kjpte meg p bryllupsreisen... Men plakaten "Nei til DYRE pels" kunne passet inn i bagasjen sammen med innkjpet... Hvorfor er jeg ikke engasjert her heller? Dobbelmoral...

Som student drev jeg med studentpolitikk, satt i alt av utvalg og komiteer jeg kunne f en fot innenfor i... Hold foredrag p stende fot p kurs i taleteknikk om hvordan man kunne feste et speilegg til taket... i 3 minutt... N hres ikke 3 minutt lenge ut, men prv snakke om dette temaet i 3 minutt, s skjnner du hva jeg mener... legg til et publikum du ikke kjenner.. Jeg ELSKET det, og var superengasjert, og kunne gi meg i kast med diskusjoner med gldende engasjement om HVA det mtte vre! N foretrekker jeg bare lytte nr noen sier noe idiotisk, og tenker: "Gud for en fjott!" inni meg, og lar det ligge... konfliktsky? Mulig, men de som kjenner meg vet at jeg ikke lar meg pille p nesa!

Hvor ble engasjementet av? Jeg tror jeg ble voksen rett og slett... jeg engasjerer meg i datteren min sitt ve og vel, og bruker energi der det har sin plass... Men jeg savner engasjementet mitt litt... eller rettere sagt, jeg kom P at jeg savner det nr jeg s denne filmen...

Ordet "engasjert" p engelsk er det samme som "forlovet"... s kanskje det var DER engasjementet mitt gikk flyten???




Rainbow Carrots


Kom over disse lekkerbisknene p Rema i gr, MTTE bare ha dem! De var selvsagt dyrere enn vanlige gulertter, men hva gjr man ikke for litt ekstra farge i maten??? De var uansett kjempegode, MINST like gode som vanlige gulertter!!! Fr svigermor og svigermoster p middagsbesk i morgen(eller i dag, rettere sagt...) og da skal de serveres til de hjemmelagede kjttkakene... Fler oss litt ville og eksotiske i matveien...

Hvorfor heter det forresten "lekkerBISKEN"? "Bisken" er noe man roper til bikkja, og hva meg er bevisst spises det kun hund p kinarestauranter... ja, ja... de om det...

Les mer i arkivet Januar 2014 Desember 2013 November 2013
hits