Bryr du meg?




Jeg driter som sagt ikke i hva andre tenker, syns og tror om meg, det grenser vel strengt tatt til paranoia innimellom!!! Det er faktisk mulig å tolke alt som sies, ikke sies, alt som gjøres, ikke gjøres og antall "Likes" og hvem de er fra og ikke minst IKKE er fra, i sin egen disfavør... bare prøv! Det er kjempelett!!! Men innimellom kryper jeg til korset og innrømmer at jeg ikke er super-woman, slik jeg tror samfunnet og ikke minst jeg selv tror jeg MÅ være... når jeg er på mitt svakeste og ber om hjelp, vil da verden avvise meg slik jeg frykter, eller plukker den meg opp og løfter meg opp på beina, tørker støvet av knærne mine og sier: Så kjekt jeg kunne hjelpe! ? 

I dag testet jeg dette... helt ufrivillig! Trengte hjelp, og spurte... og fikk ja! WHAT?!? Er det SÅ enkelt??? Det er visst det... så da prøver jeg igjen:

Hvem kan hjelpe meg med:

- å henge opp takrenna?

- å montere stigetrinn på taket mitt?

- å finne lommeboka til datteren min?

- å gjøre rent akvariet mitt?

- å fikse neglene mine?

- å stanse meg i å utnytte denne nyoppdagede, hjelpende verdenen?




Ingen kommentarer

Huldra

05.01.2014 kl.08:05

Hehe.. Galgenhumor sa du? ;)

Det lønner seg å spørre, for noen ganger får man faktisk gode svar i tillegg. Har blitt mye flinkere til det selv også, men jeg har fortsatt en lang vei å gå.

Godt nyttår fra Huldra :)

Skriv en ny kommentar

LykkenErKort

LykkenErKort

38, Stavanger

Sliten, engasjert og innimellom lykkelig, med masse på hjertet... Men er tidsklemma med meg slik at jeg får uttrykt skriftlig det jeg tenker og grubler på? Time will tell...

Kategorier

Arkiv

hits