Bryr du meg?




Jeg driter som sagt ikke i hva andre tenker, syns og tror om meg, det grenser vel strengt tatt til paranoia innimellom!!! Det er faktisk mulig tolke alt som sies, ikke sies, alt som gjres, ikke gjres og antall "Likes" og hvem de er fra og ikke minst IKKE er fra, i sin egen disfavr... bare prv! Det er kjempelett!!! Men innimellom kryper jeg til korset og innrmmer at jeg ikke er super-woman, slik jeg tror samfunnet og ikke minst jeg selv tror jeg M vre... nr jeg er p mitt svakeste og ber om hjelp, vil da verden avvise meg slik jeg frykter, eller plukker den meg opp og lfter meg opp p beina, trker stvet av knrne mine og sier: S kjekt jeg kunne hjelpe! ?

I dag testet jeg dette... helt ufrivillig! Trengte hjelp, og spurte... og fikk ja! WHAT?!? Er det S enkelt??? Det er visst det... s da prver jeg igjen:

Hvem kan hjelpe meg med:

- henge opp takrenna?

- montere stigetrinn p taket mitt?

- finne lommeboka til datteren min?

- gjre rent akvariet mitt?

- fikse neglene mine?

- stanse meg i utnytte denne nyoppdagede, hjelpende verdenen?




Ingen kommentarer

Huldra

05.01.2014 kl.08:05

Hehe.. Galgenhumor sa du? ;)

Det lnner seg sprre, for noen ganger fr man faktisk gode svar i tillegg. Har blitt mye flinkere til det selv ogs, men jeg har fortsatt en lang vei g.

Godt nyttr fra Huldra :)

Skriv en ny kommentar

LykkenErKort

LykkenErKort

38, Stavanger

Sliten, engasjert og innimellom lykkelig, med masse p hjertet... Men er tidsklemma med meg slik at jeg fr uttrykt skriftlig det jeg tenker og grubler p? Time will tell...

Kategorier

Arkiv

hits